SAMSON - Dødens Skygge

Samson Isberg fra Odda var Norges første landsdekkende bøddel (skarpretter).  Før ham, var det skarprettere flere steder i landet, det er mange brutale og bestialske historier om ondskapsfulle bødler og henrettelser, men Samson Isberg har fått en mytisk heltestatus. Under hans virke, ble det etter hvert færre henrettelser og til slutt ble dødsstraff avskaffet.

​

Isberg var bosatt i Bergen og kjent som en dyktig og rettskaffen mann som foretok halshugginger med stor ro og presisjon. Ikke som en av hans forgjengere, August Anton Lædel som trolig led av Parkinson, og som ikke maktet å hugge hodet av sine siste ofre før etter flere hugg og saging. Makabre forestillinger gjorde at folk følte avsky for yrket og utførelsen av straff. 

Å skildre Samsons liv var utgangspunktet for historien og musikalen vi nå har laget, men for å skildre hvilke enorme påkjenninger han sto overfor, spesielt mot slutten, har vi parallelt valgt å følge to som blir dømt til døden,

 

Magne og Agata fra Romarheim bodde like utenfor Bergen. Deres historie er også sann, men skjedde 100 år før Samson Isberg ble skarpretter. Vi har tatt oss den kunstneriske friheten å flytte deres skjebner fram i tid. Det har flere årsaker. En, er at de to har en vakker og sterk historie, og at de ble benådet like før straffen skulle utføres. En annen grunn, er at de ble plassert på hvert sitt  tukthus etter benådningen. Der døde de kort tid etter.

 

Samson Isberg startet sin «karriere» med jobb på det ene av disse tukthusene før han ble skarpretter.  Vi får dermed flere elementer inn i historien, indirekte - men de kan gjøres tydelig nok til at vi får frem det makabre ved dødsstraff som var gjeldende i Norge i flere hundre år, og som var til offentlig forlystelse for norske barn, kvinner og menn.  

​

Om vi går tilbake til 1600 og 1700-tallet, ble de dømte torturert og mishandlet av bødlene før de døde. Det var gjerne små bagateller som førte til dødsstraff. Som å stjele en fisk, eller få barn utenfor ekteskap - selv når kvinnen var voldtatt og uforskyldt hadde havnet i ulykka. 

​

Hekseri var også et av lovbruddene. Små jentebarn, unge kvinner og voksne kvinner - ingen kunne være helt trygge. Rykter kunne vokse og bli sannhet. Det var nærmest umulig for de utsatte jentene å forsvare seg mot beskyldningene.  Ofte ble de lemlestet før de døde, ved at en og en kroppsdel ble kuttet av. 

​

Så på en måte kan man anse Samson Isbergs rolle nærmest som barmhjertig når han fikk stillingen på 1800-tallet, fordi det gikk fort og smertefritt for seg. Vi kan derfor også gå ut fra at han i starten var stolt over stillingen han fikk, og at han solte seg  litt i glansen fra kvinner og menn som hyllet ham som en superstjerne. Det blir sagt at kvinner besvimte når han kom med sin sorte veske med øksa i. Det er også hevdet at han var høy, mørk og vakker og at han hadde en viss aura av både autoritet og godhet.

 

I min skildring av Samson Isberg, går han fra å være stolt og høyreist, til å bli mer og mer lutrygget og sammensunket. Han ble mer og mer i tvil om sine gjerninger, og han fryktet å møte igjen sine 15 ofre når han selv skulle dø.  I 1864 ber han derfor om å få slippe. Dokumenter viser at det ikke var lett å bli fritatt fra sin gjerning, men det antas at Samson Isberg muligens hadde et slag mot slutten av sin karriere, og at dette kunne ha hemmet ham i en viss grad. Mulig dette ble tatt under vurdering når de ga ham fritak. 

 

I motsetning til andre beskrivelser av mannen, blir han også beskrevet som middels høg, bredaksla og sterkvaksen. Slik skildra i alle fall Samson Isbergs sambygding Indre, ham. Andre brukte ord som godhjarta, folkeleg - og pen. “Samson Isberg er ein sympatisk og grei og svært vakker mann”, sa presten Christie.

 

Samson skarprettar var høgt respektert, men også frykta. Klokkar-Ingebjørg i Ullensvang forteller om et  møte med slektningen Samson Isberg. De to tok kvarandre i neven.

 

— Men då handa mi låg i hans, då skolv ho som eit ospelauv, fortalte Ingebjørg etterpå.